Maria Børja: – Hva gjør du når du mister jobben til en du er tiltrukket av?

Først og fremst handler Maria Børjas Hele verden skal elske oss om mennesker som famler litt rundt i livet sitt, slik mennesker gjerne gjør.

Som Klassekampens anmelder Karoline Henanger sier det: «… ved å sidestille klodens kriser med det lille menneskets store følelser, minner Hele verden skal elske oss om hvordan folk og omgivelser, uten at vi tenker over det, virker og virker i oss.»

Det viktigste av alt

Klodens kriser, ja. I flere av novellene er klimakrisen tydelig og akutt til stede. Det gjelder kanskje aller mest den første novellen, «Mennesker det lyser av».

Det er rekordvarmt i Oslo, og novellen slutter med et dystopisk og vondt fremtidsbilde der hovedpersonen Sunniva tenker på hva slags verden hennes framtidige datter, dersom hun tør å sette barn til verden, vil vokse opp i. Mens kjæresten Henning er teknologioptimist og tenker at det meste vil ordne seg, er Sunniva redd og nedstemt.

Selv kan Maria Børja i perioder føle at klimakrisa er det eneste det er viktig å skrive om.

– Det kan være mørkt og vanskelig å gå inn i. Sunniva har nok fått en del av mine trekk og følelser på dette området. Men jeg har lært at det føles bedre om jeg gjør noe aktivt, enten det er å skrive om temaet eller å ta opp nei til oljeleting på årsmøte i Forfatterforeningen. Men boka handler om mye mer enn klima – ikke minst kjærlighet og vennskap.

Erotisk debut

Børjas debutbok, novellesamlingen Voksenting, var eksplisitt erotisk. For forfatteren har det vært viktig at kvinnelig seksualitet, også når den kan oppleves som ubehagelig, skal få mer plass i offentligheten. Det ble en motor i skrivingen av Voksenting, som også er lest inn som lydbok og ligger på Storytel.

– Etter Voksenting var jeg kanskje litt redd for bare å assosieres med sex. Voksenting ble skrevet i en tid da jeg følte meg mer utadvendt på mange måter enn nå.

– Det finnes seksualitet også i Hele verden skal elske oss, men her handler det kanskje mer om det man ikke har tilgang til. Sus i den siste novella dras for eksempel mot sin nyansatte kollega, Katrin, som viser seg å være hennes konkurrent. Hva gjør du når du mister jobben til en du er tiltrukket av, spør Maria Børja.

Hullete søvn gav «koko-novelle»

Mens åpningsnovellen i Hele verden skal elske oss foregår over såpass lang tid at den nesten er som en liten roman, er for eksempel «Toppløs» et lite øyeblikksbilde fra en strandtur. «Slumrerne» er en novelle om søvnløshet, som skiller seg ut med å være mer leken, abstrakt og futuristisk. Klassekampens anmelder omtalte den begeistret som bokas «koko-novelle».

Her møter vi en såkalt søvnkonsulent, som hjelper mennesker med søvnvansker med å få sove. Ideen kom etter at Maria selv, som småbarnsmor, opplevde fem år med «hullete» og dårlig søvn.

– Det hovedpersonen driver med kan vel kanskje kalles en slags kvakksalvervirksomhet. Jeg vet faktisk ikke om denne «jobben» finnes i virkeligheten eller ei. Mange av søvnoppdragene til hovedpersonen lykkes, men mot slutten blir det stadig mer tydelig at hun har begynt å få søvnvansker selv, og er i ferd med å gå i oppløsning. Dårlig søvn kan være utrolig ødeleggende, det vet alle som har opplevd det, sier forfatteren.

Natur og ungdom

Flere av novellene gjennomsyres av interesse for, og omsorg for, ungdommer.

– I ungdomstida skal man finne folka sine, kanskje eksperimentere både med rus og seksualitet og annet. Mye kommer an på hvem man er så heldig – eller uheldig – å møte på. Ungdommer føler seg ofte overmodige, men er supersårbare. Det kiler i kroppen og koker gjerne i toppen. Slik overoppheting kan forresten skje i alle aldre, særlig når vi er så digitale og påkobla som vi er, og «aldri får vasket hjernen». Så gjelder det å finne ting som hjelper.

For Maria hjelper blant annet skriving, og naturopplevelser. I den ferske novellesamlingen er naturen også mer til stede i teksten enn tidligere. Som når Sunniva i den nevnte åpningsnovellen «Mennesker det lyser av» kommenterer: «Og når vi dør, er det fremdeles her vi hører til. Til havet, til landjorda, til fjellet og skogen og elvene. Trærne og lufta.»

Utenforskap og piksler

Det er menneskene og skjebnene deres som står i sentrum i Hele verden skal elske oss. Likevel ligger aktualiteten og samfunnsengasjementet diskré under.

I tillegg til tematikk som klimakrise, utenforskap og kollektiv søvnmangel, er f.eks. midlertidig arbeidsliv tema i «Katrin», mens det i «Toppløs» er trusselen om fotografering og publisering ungdommer mellom.

Som karakteren Sunniva oppsummerer: «Fascinert har vi forenklet vår egen art til en forlengelse av teknologien – vaner og sannsynlighetsberegninger som kan selges videre til hvem som helst, bare de har penger. Til og med oss selv rammer vi villig inn i piksler, o-er og l-er som vi lar andre like eller ikke.»

Hele verden skal elske oss kan du bestille hjem her.
Kjøp Hele verden skal elske oss som e-bok her.

Å komme hjem til novellene

De to første novellene i boka var med Maria Børja i åtte år, lenge trodde hun at det var en roman hun skulle skrive. I ettertid tenker hun at hun holdt på med romanforsøket altfor lenge. Fremdeles kan hun lure på om hovedpersonene i novellene kanskje er én og samme person.             

Men det er noe befriende ved å tegne opp et handlingsrom eller en stemning over ikke altfor lang tid, over å reindyrke situasjonen, sette personene sine litt ut av spill, forlate dem og gå inn i noe annet. Noe løsnet endelig i skrivingen da hun innså at stoffet ikke måtte være en roman, at det kunne bli noveller.

– Det ble så lett og lystbetont, plutselig, og på mange måter er jo boka det også. Selv om mye av den underliggende tematikken er alvorlig og til dels mørk, er det heldigvis mye liv, lyst og lek her også. Det var så gøy å skrive denne boka, jeg håper det når helt fram til leseren, sier forfatteren.

Hele verden skal elske oss kan du bestille hjem her.